Gjenreisning til liv

«Se, jeg gjør alle ting nye»

Selv om Guds Sønn ble drept av sine fiender, mistet han aldri retten til fullkomment menneskelig liv, for han hadde bevart sin ulastelighet overfor Gud. Men hvordan kunne Jesus anvende dette verdifulle godet, retten til menneskelig liv, til gagn for menneskeheten, når han lå død i graven? Her utførte Jehova et nytt mirakel, det første i sitt slag. På den tredje dag Jesus lå i graven, oppreiste Jehova ham fra de døde som en udødelig åndeskapning. (Romerne 6: 9; 1. Peter 3: 18, EN) For å grunnfeste troen på oppstandelsen materialiserte Jesus seg ved flere anledninger i menneskelige legemer og viste seg for disiplene, én gang for over 500 av dem. Ingen av dem hadde noen grunn til å tvile på det mirakel som hans oppstandelse var. Det hadde heller ikke apostelen Paulus, som ble blindet da den herliggjorte Jesus senere viste seg for ham. — 1. Korinter 15: 3—8; Apostlenes gjerninger 9: 1—9.

Etter 40 dager fór den oppstandne Jesus opp til himmelen og trådte fram for Gud for å fremstille verdien av sitt fullkomne menneskelige offer som en løsepenge for menneskeheten. «Men Jesus har båret fram et eneste offer for synder og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd for alltid. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for hans føtter.» (Hebreerne 10: 12, 13) De første som skulle bli løskjøpt ved hjelp av denne løsepengen, er en ’liten hjord’ av trofaste kristne «som hører Kristus til». (Lukas 12: 32; 1. Korinter 15: 22, 23) De er «kjøpt fra menneskene» (EN), og i oppstandelsen blir de derfor ånder som skal være sammen med Kristus i himmelen. (Åpenbaringen 14: 1—5) Hva så med alle dem som nå ligger døde i gravene? Da Jesus var her på jorden, sa han at hans Far hadde gitt ham myndighet til å dømme og til å gi liv. Han tilføyde: «Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravene, NW], skal høre hans røst. De skal komme fram.» (Johannes 5: 26—29) Han vil gjenreise dem til liv på den paradisiske jord.

Legg merke til Jesu ord: «Dere må ikke undre dere over dette.» Men det er likevel naturlig å spørre: Hvordan kan en som har vært død i lang tid, bli utfridd av døden og brakt tilbake til livet? Er ikke kroppen blitt til støv igjen? Noen av de partiklene som vedkommendes kropp bestod av, er kanskje til og med blitt opptatt i andre levende organismer, i planter eller dyr. Men det at det skal finne sted en oppstandelse, betyr ikke at de samme kjemiske stoffene skal føres sammen igjen. Det betyr at Gud gjenskaper den samme personen med den samme personlighet. Han frembringer en ny kropp av jordens grunnstoffer, og denne kroppen utstyrer han med de samme egenskaper, de samme særtrekk, de samme minner og det samme livsmønster som vedkommende hadde bygd opp da han døde.

Det kan være at du har opplevd at huset ditt, som du var svært glad i, brant ned til grunnen. Men det ville ikke være noe problem for deg å få gjenoppbygd det samme huset, for du husker tydelig alle detaljene. Gud, som har skapt hukommelsen, kan naturligvis gjenskape mennesker som han har bevart i sitt minne fordi han elsket dem. (Jesaja 64: 7) Det er derfor Bibelen bruker uttrykket ’minnegraver’. Når Guds tid er inne til å bringe de døde tilbake til livet igjen, vil han utføre dette miraklet, akkurat som han utførte et mirakel da han skapte det første mennesket. Forskjellen er bare den at han nå vil utføre samme mirakel mange ganger, om og om igjen. — 1. Mosebok 2: 7; Apostlenes gjerninger 24: 15.

Gud vil bringe menneskene tilbake til livet og gi dem mulighet til aldri mer å dø. Men hvordan er det mulig for dem å oppnå evig liv på jorden? Det er mulig og vil bli slik fordi det er det som er Guds vilje og hensikt. (Johannes 6: 37—40; Matteus 6: 10) Den eneste grunnen til at menneskene dør i dag, er at de har fått døden i arv fra Adam. Men når vi tenker på den uendelige variasjon av vidunderlige ting på jorden som det var meningen at menneskene skulle glede seg over, må vi medgi at et liv på knappe 100 år er altfor kort! Da Gud gav jorden til menneskene, var det hans hensikt at de skulle fortsette å leve og glede seg over hans praktfulle skaperverk, ikke bare i 100 år eller 1000 år, men i all evighet! — Salme 115: 16; 133: 3.