Jehovas skaperverk og hans mirakler

«Se, jeg gjør alle ting nye»

Jehova skaper, og han utfører mirakler. Har du noen gang undret deg over at vann ble til blod, at Rødehavet ble delt, at Jesus ble født av en jomfru, og andre mirakler som er omtalt i Bibelen? Ettersom menneskenes intellektuelle kapasitet er begrenset, vil de trolig aldri forstå hvordan enkelte av disse miraklene fant sted, akkurat som de heller ikke fullt ut kan forstå det mirakel at solen står opp og går ned hver dag. Menneskets skapelse var et mirakel. Ingen mennesker som lever nå, så dette miraklet, men vi vet at det har funnet sted; vi er selv levende beviser for det. Ja, alt liv og hele universet er et evigvarende mirakel. Behøver vi da å tvile når Guds Ord, Bibelen, sier at Gud utførte bestemte mirakler til bestemte tider, selv om det ikke er behov for de samme miraklene i vår tid?

Hele Jehovas skaperverk er et mirakel og et under. Men den første skapning han frembrakte, overgår alle de andre. Den første som ble skapt, var en åndesønn, hans «førstefødte». (Kolosserne 1: 15) Denne himmelske Sønn ble kalt «Ordet». Utallige tidsaldere etter at han var blitt skapt, kom han til jorden og ble kalt «mennesket Kristus Jesus». (1. Timoteus 2: 5) Det ble da sagt om ham: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» — Johannes 1: 14.

Forholdet mellom Jehova og hans Sønn kan sammenlignes med forholdet mellom innehaveren av et verksted og hans sønn. Sønnen hjelper til med å lage ting som faren har uttenkt. Ved hjelp av sin førstefødte Sønn og medarbeider skapte Jehova mange andre åndeskapninger, Guds sønner. Disse frydet seg senere over å se at Jehovas Sønn, hans verksmester, frembrakte de materielle himler og jorden, som vi bor på. Tviler du på at alt dette er blitt skapt? Tusener av år senere stilte Jehova en trofast mann følgende spørsmål: «Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Hvis du har innsikt, så fortell meg om det . . . mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?» — Job 38: 4—7; Johannes 1: 3.

Som skapning står
mennesket langt over dyrene

I tidens løp skapte Jehova levende, materielle ting på jorden — plantene, trærne, blomstene, fiskene, fuglene og dyrene. (1. Mosebok 1: 11—13, 20—25) Så sa Gud til sin verksmester: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! . . . Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.» (1. Mosebok 1: 26, 27) Ettersom mennesket ble skapt i Guds bilde og som et avbilde av ham og derfor var utrustet med Guds store egenskaper, kjærlighet, visdom, rettferdighet og makt, stod det høyt over dyrene. Menneskene står i en særklasse framfor dyrene. De kan trekke fornuftslutninger, legge planer med tanke på framtiden og tilbe Gud. Dyrene har ikke intelligens, så de kan trekke fornuftslutninger. Deres handlinger blir ledet av instinkter. Hvor ufornuftig er det ikke å si at det ikke finnes noen Skaper, men at de rikt utrustede og intelligente skapningene som menneskene er, har utviklet seg fra dyr! — Salme 92: 6, 7; 139: 14.

Gud satte mennesket i «en hage i Eden, et sted i øst». Det var en gledens hage, i likhet med den hagen som er skildret på omslagsbildet, selv om det foreløpig bare var to mennesker der, Adam og hans hustru. Dette opprinnelige paradiset eksisterer ikke lenger. Det ble ødelagt i vannflommen på Noahs tid. Men vi vet omtrent hvor i Midtøsten det lå, for noen av de elvene som ifølge Bibelen rant gjennom det, eksisterer den dag i dag. (1. Mosebok 2: 7—14) Menneskene hadde den enestående mulighet at de med denne hagen som utgangspunkt kunne spre seg ut over og dyrke opp hele jorden og gjøre den til et verdensomfattende paradis. — Jesaja 45: 12, 18.

Både Gud og hans Sønn arbeider, og Gud gav også menneskene arbeid å gjøre her på jorden. (Johannes 5: 17) Han sa til det første menneskepar, Adam og Eva: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» (1. Mosebok 1: 28) Betydde dette at menneskene skulle formere seg og fylle jorden og så fortsette å formere seg slik at jorden ble overfylt? Nei. Når noen ber deg om å fylle en kopp med kaffe, fortsetter du ikke å helle til kaffen flyter utover hele bordet. Du fyller koppen og stanser. Da Jehova befalte menneskene å ’fylle jorden’, var det på lignende måte et uttrykk for at det var hans hensikt at menneskene skulle sørge for at jorden ble passe full, og når det var gjort, skulle de slutte å formere seg her på jorden. Dette ville ikke by på noe problem i et fullkomment menneskesamfunn. Det er bare i vår tids verden av ufullkomne mennesker at overbefolkning er et problem.