Er tro forenelig med fornuft?

Søk Gud av hele ditt hjerte og sinn

Den sanne kristendom oppfordrer oss til å bruke både hjertet og sinnet for å bygge opp en tro som behager Gud.

Kristendommens grunnlegger, Jesus Kristus, lærte faktisk at vi må elske Gud av ’hele vårt sinn’, eller intellekt, og av ’hele vårt hjerte’ og av ’hele vår sjel’. (Matteus 22: 37) Ja, våre forstandsevner må spille en nøkkelrolle i vår tilbedelse.

Når Jesus oppfordret sine tilhørere til å tenke over det han lærte, sa han ofte: «Hva mener dere?» (Matteus 17: 25; 18: 12; 21: 28; 22: 42) I tråd med dette skrev apostelen Peter til sine trosfeller for å «vekke deres klare tenkeevne». (2. Peter 3: 1) Apostelen Paulus, den mest bereiste av de første misjonærene, formante de kristne til å bruke sin «fornuft» og «prøve for [seg] selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje». (Romerne 12: 1, 2) Det er bare på denne måten, ved nøye å vurdere sine trosoppfatninger, at en kristen kan bygge opp en tro som behager Gud, og som setter ham i stand til å klare de prøvelsene han møter i livet. — Hebreerne 11: 1, 6.

For å hjelpe andre til å bygge opp en slik tro «resonnerte» de første kristne evangelister «med dem ut fra Skriftene, idet [de] forklarte og beviste ved hjelp av henvisninger» de ting de lærte. (Apostlenes gjerninger 17: 1—3) En slik fornuftig måte å gå fram på førte til at oppriktige mennesker reagerte positivt. En rekke personer i den makedoniske byen Berøa «tok imot ordet [fra Gud] med den største iver og gransket daglig Skriftene nøye for å se om disse ting [som Paulus og hans medarbeidere forklarte] forholdt seg slik». (Apostlenes gjerninger 17: 11) Det er to ting som det er verdt å merke seg her. For det første var innbyggerne i Berøa ivrige etter å lytte til Guds Ord; for det andre gikk de ikke uten videre ut fra at det de hørte, var riktig, men de undersøkte Skriftene. Den kristne misjonæren Lukas roste berøerne for dette og sa at de var av et ’edelt sinn’. Har du en lignende innstilling til åndelige ting som det de hadde?

Sinn og hjerte samarbeider

Som nevnt har den sanne tilbedelse både med sinnet og hjertet å gjøre. (Markus 12: 30) Tenk tilbake på illustrasjonen i den forrige artikkelen om den maleren som var blitt leid til å male et hus, men som brukte feil farge. Hvis han hadde lyttet oppmerksomt til arbeidsgiverens instrukser, kunne han ha lagt hele sitt hjerte og hele sin sjel i arbeidet og hatt tillit til at det ville bli godkjent av eieren. Slik er det også med vår tilbedelse.

«De sanne tilbedere skal tilbe Faderen med ånd og sannhet,» sa Jesus. (Johannes 4: 23) Apostelen Paulus skrev derfor: «Det er også grunnen til at vi . . . ikke har holdt opp med å be for dere og anmode om at dere må bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig forståelse, så dere kan vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham.» (Kolosserne 1: 9, 10) En slik ’nøyaktig kunnskap’ gjør at oppriktige mennesker i full tillit kan legge hele sitt hjerte og hele sin sjel i tilbedelsen, for de «tilber det [de] kjenner». — Johannes 4: 22.

Jehovas vitner døper derfor ikke spedbarn eller interesserte som ikke har studert Bibelen grundig. Jesus befalte sine etterfølgere: «Gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Først etter å ha fått nøyaktig kunnskap om Guds vilje kan de som oppriktig studerer Bibelen, treffe en informert avgjørelse i spørsmålet om tilbedelse. Bestreber du deg på å tilegne deg slik nøyaktig kunnskap?

Forstå bønnen Fadervår

For å forstå hvilken forskjell det er på det å ha nøyaktig kunnskap om Bibelen og det å ha en begrenset kjennskap til hva den sier, skal vi se litt på den bønnen som vanligvis blir kalt Fadervår, og som er gjengitt i Matteus 6: 9—13.

Millioner av mennesker framsier regelmessig Jesu mønsterbønn i kirken. Men hvor mange har lært hva denne bønnen betyr, og da særlig den første delen, som dreier seg om Guds navn og rike? Disse tingene er av så stor betydning at Jesus nevnte dem først i bønnen.

Den begynner slik: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget.» Legg merke til at Jesus sa at en skulle be om at Guds navn måtte bli helliget. Dette får mange til å stille minst to spørsmål. For det første: Hva er Guds navn? For det andre: Hvorfor må det bli helliget?

Svaret på det første spørsmålet står over 7000 ganger i Bibelens grunntekst. Det står blant annet i Salme 83: 18: «Så folk kan kjenne at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» Andre Mosebok 3: 15 sier om Guds navn, Jehova: «Dette er mitt navn til uavgrenset tid, og dette er mitt minnenavn fra generasjon til generasjon.»1 Men hvorfor trenger Guds navn, som er selve innbegrepet av renhet og hellighet, å bli helliget? Fordi det er blitt vanhelliget og baktalt helt fra begynnelsen av menneskenes historie.

I Eden sa Gud til Adam og Eva at de skulle dø hvis de spiste av den forbudte frukt. (1. Mosebok 2: 17) Satan var frekk nok til å motsi Gud. Han sa til Eva: «Dere skal visselig ikke dø.» Satan beskyldte dermed Gud for å lyve. Men han nøyde seg ikke med det. Han førte enda mer vanære over Guds navn da han sa til Eva at Gud med urette holdt verdifull kunnskap tilbake for henne. «For Gud vet at den dagen dere spiser av [treet til kunnskap om godt og ondt], da vil deres øyne bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» For en bakvaskelse! — 1. Mosebok 3: 4, 5.

Da Adam og Eva spiste av den forbudte frukt, stilte de seg på Satans side. Siden da har de fleste mennesker, enten de har vært klar over det eller ikke, ytterligere vanhelliget Guds navn ved at de har forkastet hans rettferdige normer. (1. Johannes 5: 19) Folk bakvasker fremdeles Gud ved at de gir ham skylden for at de lider — selv om det kanskje er deres egen onde handlemåte som er skyld i det. «Mannens dumhet fører ham til fall, men i sitt hjerte er han bitter på Herren,» sier Ordspråkene 19: 3. (Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Kan du se hvorfor Jesus, som virkelig elsket sin Far, bad om at hans Fars navn måtte bli helliget?

«La ditt rike komme»

Etter at Jesus hadde bedt om at Guds navn måtte bli helliget, sa han: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 6: 10) Med tanke på dette skriftstedet kan vi spørre: Hva er Guds rike? Og hvilken forbindelse har dets komme med det at Guds vilje skal skje på jorden?

Grunnbetydningen av ordet «rike» i Bibelen er «et styre utøvd av en konge». Det er derfor logisk at Guds rike sikter til et styre, eller en regjering, som Gud står bak, og som har en konge som han har valgt. Denne Kongen er ingen annen en den oppstandne Jesus Kristus — «kongers Konge og herrers Herre». (Åpenbaringen 19: 16; Daniel 7: 13, 14) Profeten Daniel skrev om Guds messianske rike med Jesus Kristus som Konge: «I de kongenes [de nåværende regjeringers] dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider», det vil si for evig. — Daniel 2: 44.

Ja, Guds rike skal ta fullstendig kontroll over jorden, fjerne alle de onde og herske «til uavgrensede tider», det vil si for evig. Guds rike er således det middel Jehova skal bruke for å hellige sitt navn og rense det for all den vanhelligelse som Satan og onde mennesker har ført over det. — Esekiel 36: 23.

I likhet med alle andre regjeringer har Guds rike undersåtter. Hvem er disse? Bibelen svarer: «De saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» (Salme 37: 11) I tråd med det sa Jesus: «Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» De har naturligvis nøyaktig kunnskap om Gud, noe som er et krav de må oppfylle for å få evig liv. — Matteus 5: 5; Johannes 17: 3.

Kan du forestille deg hele jorden bebodd av mennesker som har et mildt sinn, mennesker som virkelig elsker Gud og hverandre? (1. Johannes 4: 7, 8) Det var det Jesus bad om da han sa: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» Forstår du hvorfor Jesus lærte sine etterfølgere å be på den måten? Og enda viktigere: Forstår du hvordan oppfyllelsen av denne bønnen kan berøre deg personlig?

Millioner resonnerer nå ut fra Skriftene

Jesus forutsa et verdensomfattende program for åndelig opplæring som ville gjøre kjent Guds kommende rike. Han sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden [for den nåværende verdensordning] komme.» — Matteus 24: 14.

Omkring seks millioner Jehovas vitner forkynner det gode budskap for sine medmennesker verden over. De oppfordrer deg til å lære mer om Gud og hans rike ved å ’granske Skriftene nøye’ og bruke din fornuft. Det vil styrke din tro og få deg til å glede deg over håpet om å få leve på en paradisisk jord, en jord som vil være «fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn». — Jesaja 11: 6—9.

1 Noen bibelkommentatorer foretrekker gjengivelsen «Jahve» istedenfor «Jehova». De fleste bibeloversettere i nyere tid har imidlertid fjernet enhver form av Guds navn fra sine oversettelser og erstattet det med titlene «Herren» eller «Gud». Brosjyren Guds navn består til evig tid, som er utgitt av Jehovas vitner, inneholder en grundig drøftelse av Guds navn.